KS Debatthefte 2026

Behandling

Zara Berg (H) fremmet følgende tilleggsforslag fra H, FrP, Sp og Uav: Tillegg til pkt. 1: Ordninger som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og andre omfattende hjelpetjenester i større grad må organiseres slik at de følger brukeren – ikke kommunegrensen. I dag praktiseres regelverket ulikt fra kommune til kommune, noe som gir store forskjeller i tilbud, rettigheter og kostnadsnivå mellom kommuner. Dette skaper uforutsigbarhet for brukerne og et betydelig økonomisk press på kommunene.

Manglende nasjonale rammer og tydelig ansvarsdeling har ført til at BPA i noen tilfeller brukes som erstatning for andre tjenester, eller som et økonomisk virkemiddel i kommunal budsjetthåndtering, fremfor å være et målrettet tiltak for økt selvstendighet og deltakelse. Dette er uheldig både for brukerne og for kommunenes økonomi.

Et klarere statlig ansvar vil styrke brukernes rettigheter, sikre likeverdige tjenester på tvers av landet og samtidig gi kommunene bedre forutsetninger for ansvarlig økonomistyring og lavere gebyrpress.

Kjersti Bakkebø Fjellstad (SV) fremmet følgende forslag: Spørsmål 1, innspill til Kommunedirektørens pkt 1 - Første setning i saksframleggets Vurdering (som bør legges ved oversendelsen til KS), slett ordene “innbyggernes forventninger” slik at det heller står: “Gapet mellom kommunenes oppgaver og tilgjengelige ressurser er vedvarende, og dette utfordrer bærekraften i velferdstjenestene.”

Zara Berg (H) fremmet følgende tilleggsforslag fra H, FrP, Sp og Uav: Spørsmålene fra KS og kommunedirektørens svar tas inn som en del av vedtaket.

1. Hva må vi gjøre de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd? En tydelig politisk prioritering er en forutsetning for at kommunen kan planlegge og gjennomføre omstilling innenfor lovpålagte krav og vedtatte rammer. Alt flere, sist ved kommunekommisjonen, peker på at det ikke er tilstrekkelige ressurser til å møte økningen i behov for tjenester. Særlig utfordrende er den fremtidige tilgangen på arbeidskraft. Til spørsmålet om hvordan øke endringstakten pekes det på følgende forhold:

• Staten må finansiere nye oppgaver fullt ut og gi kommunene reelt handlingsrom. Gapet mellom innbyggernes forventninger, kommunenes oppgaver og tilgjengelige ressurser er vedvarende, og at dette utfordrer bærekraften i velferdstjenestene. Vekstkommuner står i tillegg overfor utfordringerknyttet til skalering av tjenester og investeringer i infrastruktur i takt med befolkningsutviklingen. Når kostnadsnivået øker raskere enn inntektene, svekkes kommunenes evne til å løse både lovpålagte og politisk prioriterte oppgaver over tid. Kommunedirektøren viser til at Kommunekommisjonen (NOU 2026:1) blant annet peker på behovet for økt lokal råderett, forenkling av statlige krav og at flere tilskudd innlemmes i rammetilskuddet. Dette peker tydelig i retning av at staten i større grad må finansiere nye reformer og utvidede kommunale oppgaver fullt ut, og samtidig legge bedre til rette for lokal prioritering innenfor nasjonale mål.

• Kommunene må få større frihet til lokale prioriteringer og mindre detaljstyring. Dagens styringstrykk fra statlige myndigheter samlet sett begrenser kommunenes evne til helhetlig styring og omstilling. Krav og føringer fra departementer, direktorater, Statsforvalter og tilsynsorganer kan fremstå fragmenterte og lite samordnet. Det vurderes som relevant å løfte behovet for forenkling og opprydding i lov- og regelverk, bedre samordning av statlige aktører og færre og mer målrettede rapporteringskrav. Tydelige politiske prioriteringer både sentralt og lokalt er en forutsetning for omstilling. Dette innebærer også nødvendig forventningsstyring overfor innbyggerne og en aksept for at ikke alle behov og ønsker kan innfris innenfor tilgjengelige ressurser.

• Digitalisering må gi faktiske effektiviseringsgevinster – ikke bare nye krav Økt bruk av teknologi og digitalisering er et nødvendig virkemiddel for omstilling, men at dette forutsetter forenkling av regelverk, arbeidsprosesser og rapporteringskrav for å gi reell gevinst. Samtidig vurderes det som viktig å tydeliggjøre at digital robusthet og informasjonssikkerhet nå er en kjernekomponent i beredskapen, og at investeringer i IKT, sikkerhet og kompetanse ofte gir økte kostnader før eventuelle gevinster kan tas ut.

2. Hvordan kan vi ta i bruk de arbeidskraftressursene som finnes? Kommunen er en stor arbeidsgiver og spørsmålet berører både det overordnede arbeidsgiverpolitiske ansvaret og kommunens rolle som samfunnsaktør.

• Arbeidskraftutfordringen må møtes med større fleksibilitet i regelverk og organisering. Tilgang på arbeidskraft og kompetanse vurderes å være den største enkeltutfordringen for kommunesektoren fremover. Dette gjelder rekruttering, nærvær, heltidskultur og evnen til å bruke eksisterende kompetanse mer effektivt. Det vurderes som særlig relevant å løfte behovet for større fleksibilitet i arbeidstidsordninger, organisering av tjenester og i krav som påvirker bemanning og kompetanse. Kommunedirektøren vurderer at omstillingsbehovet i stor grad berører oppvekst, helse- og mestring/turnustjenester, der avtaleverk og normer kan begrense nødvendig utvikling av arbeidsformer. Slike spørsmål må håndteres innenfor lov- og avtaleverk og forankres gjennom partssamarbeidet. Kommunen har i tillegg en rolle som samfunnsaktør, og det vurderes relevant å vektlegge samarbeid med NAV, frivillighet og lokalt arbeids- og næringsliv for å bidra til økt arbeidsdeltakelse og inkludering.

3. Hva må vi prioritere for å styrke beredskapsevnen – i kommunen og i lokalsamfunnet? Administrasjonen følger opp den økte beredskapen gjennom revidering av planverk og en tydeligere prioritering av beredskap. Økte kostnader til beredskap, inkludert informasjonssikkerhet er utfordrende.

• Kommunenes rolle i totalberedskapen må styrkes og finansieres. Kommunene har fått et utvidet ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet, uten at dette er finansiert. Økte krav til beredskap, krisehåndtering og informasjonssikkerhet legger press på kommunens ressurser. Det vurderes som relevant å løfte behovet for at kommunenes rolle i totalberedskapen tydeliggjøres, at beredskap integreres i ordinær plan- og budsjettstyring, og at staten bidrar finansielt gjennom økte rammer og et tydeligere felles rammeverk. Kommunedirektøren vurderer at samarbeid med nabokommuner, nødetater, frivillige organisasjoner og private aktører forutsetter klare forventninger, tilstrekkelig kompetanse og øvingsaktivitet.

Kjersti Bakkebø Fjellstad (SV) fremmet følgende felles forslag fra Ap, SV og V:

1. Kommunedirektørens forslag til vedtak legges til grunn, og begrunnelsene i kommunedirektørens Vurdering i saksframlegget tas med i vedtaket.

2. Endring under kommunedirektørens vedtakspkt 2: Slett første setning i begrunnelsen «Dagens styringstrykk fra statlige myndigheter samlet sett begrenser kommunenes evne til helhetlig styring og omstilling.», slik at innspillet heller starter med “Krav og føringer...”.

3. Tillegg under kommunedirektørens tekst vedtakspunkt 3: legg til “Sikre etablering og drift av norske IKT-løsninger, for å minske avhengigheten til utenlandsk programvare og tjenester”

4. Nytt vedtakspunkt 4: Satsing på forebyggende folkehelse er en grunnstein for å sikre «bærekraftig velferd». God folkehelse er et viktig utgangspunkt for å kunne forskyve tidspunkt og mengden innsats og helsehjelp som trengs fra det offentlige. Tre viktige forutsetninger for å øke endringstakten for «bærekraftig velferd» er økt yrkes- og samfunnsdeltakelse, redusert sykefravær/god oppfølging av sykefravær og en kommune som aktivt legger til rette for frivilligheten – fordi de gir aktiv samfunnsdeltagelse. Det er viktig å sørge for kommunale ressurser til disse tre langsiktige innsatsområdene.

5. Tilleggstekst under kommunedirektørens opprinnelige vedtakspunkt 4: Vi må inkludere flere i arbeidslivet. Kommunal sektor må se menneskers potensiale uansett etnisitet, alder og funksjonsevne. Vi må forlenge deltagelsen i yrkeslivet, og skape en kultur og et arbeidsmiljø hvor det er mulig å stå lenger i arbeid, inkludert etablere seniortiltak i alle sektorer. Kommunal vikarpool bør utvides og satses på innen både helse og oppvekst. I dette arbeidet er det også viktig å ta inn lærlinger, for å utdanne nok framtidig arbeidskraft. Arbeid med et godt arbeidsmiljø som fremmer helse og mestring, er en viktig del av arbeidet med å få ned sykefravær og rekruttere nok og kompetent arbeidskraft. Godt arbeidsmiljø bidrar til å redusere helseplager, bidrar til å inkludere flere i arbeidslivet, og kan gjøre at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid. Frivillighet alene kan ikke løse fremtidens utfordringer. Den dagen frivillighet blir en plikt og nødvendighet for å løse kommunens oppgaver, svekkes velferden som samfunnets sikkerhetsnett. Frivilligheten skal ikke erstatte, men være et supplement til kommunale tjenester, da frivilligheten nettopp er frivillig og bæres av menneskers ønske om å bidra.

6. Tilleggstekst under kommunedirektørens opprinnelige vedtakspkt 5: Ås kommune må vurdere bruk av digitale løsninger basert på europeisk opphav og “best practice” mht lagring o.l.. Det er god beredskap å gi sine barn og unge demokratiforståelse, god og likeverdig utdannelse og varierte fritidstilbud. Det er også god beredskap i å forebygge uhelse og samtidig ha gode helsetjenester, med nok ansatte med riktig kompetanse, for dem som trenger det. Samhold og tilhørighet skapes ved at befolkningen kan møtes, oppleve noe sammen og høre til et lokalsamfunn. Ås kommune understreker viktigheten av godt partssamarbeid både som en del av arbeidet for å skape et godt arbeidsmiljø, sikre nødvendig rekruttering av arbeidskraft og i beredskapshensyn.

Morten Anker (R) fremmet følgende alternative innstilling: Ås kommune gir følgende innspill til KS Debatthefte 2026:

1. Staten må finansiere nye og utvidede kommunale oppgaver fullt ut, og rammebetingelsene må i større grad gi kommunene reelt økonomisk og politisk handlingsrom til lokale prioriteringer.

2. Det er behov for redusert statlig detaljstyring og et mer tillitsbasert forhold mellom stat og kommune, herunder forenkling av lov- og regelverk og reduksjon i rapporterings- og dokumentasjonskrav.

3. Digitalisering må understøtte reell omstilling og gevinstrealisering i kommunene, og KS bør arbeide for bedre statlig samordning og felles nasjonale løsninger, særlig innen informasjonssikkerhet og digital robusthet. Staten må ta et tydeligere ansvar for å utvikle og tilby enhetlige, nasjonale digitale løsninger som kan tas i bruk direkte i kommunene. Løsningene må være standardiserte, skalerbare og finansiert på en måte som gjør dem reelt implementerbare i hele kommunesektoren, slik at kommunene kan konsentrere ressursene om tjenesteutvikling og lokal omstilling – ikke parallelle utviklingsløp

5. Kommunenes rolle i totalberedskapen må styrkes og økte beredskapskrav må følges av forutsigbar og tilstrekkelig statlig finansiering, inkludert tiltak knyttet til digital sikkerhet. Begrunnelsen for kommunens innspill fremkommer av saksfremlegget

Punkt 4 strykes: "Arbeidskraftmangel må møtes med økt fleksibilitet i regelverk og avtaleverk, herunder arbeidstidsordninger og krav som påvirker bemanning og kompetanse, innenfor rammen av partssamarbeidet."

Votering

Formannskapets innstilling ble ved alternativ votering mot forslaget fra R vedtatt 22 mot 11 (6 Ap, 1 SV (Kjersti Bakkebø Fjellstad) 3 MDG, 1 R)

Forslag fra SV ble nedstemt 27 mot 6 (1 Ap (Amir Ehsani), 3 SV, 1 PS)

Fellesforslag fra H, FrP, Sp og Uav ble vedtatt 27 mot 6 (6 Ap)

Fellesforslag fra H, FrP, Sp og Uav ble enstemmig vedtatt

Fellesforslag fra Sv, Ap og V 1, 2, 4, 5 og 6 ble nedstemt 17 mot 16 (6 Ap, 3 SV, 3 MDG, 2 V, 1 PS, 1 R)

Fellesforslag fra Sv, Ap og V punkt 3 ble enstemmig vedtatt

Avskrift fra protokollen hos kommunen (maskinutlest PDF, mellomrom kan stå feil). Protokollen gjelder.