KS Debatthefte 2025, del II Bærekraftlig arbeidsliv

Behandling

Magnus Dybdahl (MDG) fremmet følgende fellesforslag fra MDG, Ap og SV: Fremtidens arbeidskraftutfordringer forutsetter god bemanning og rett kompetanse i barnehage og skole. Gjennom et godt utdanningstilbud sikres kommunen nødvendig arbeidskraft og innbyggerne kvalitativt gode tjenester. Når Ås kommune skal bidra i den langsiktige samfunnsbyggingen, må kommunen være i stand til å gi god og likeverdig utdanning til barn og elever. Det må jobbes for et godt arbeidsmiljø og vern mot for høy arbeidsbelastning for å blant annet redusere sykefravær.

Sverre Strand Teigen (H) fremmet følgende fellesforslag fra H, FrP, Sp og INP: Ås kommunes innspill til KS debatthefte, del 2: Mellomoppgjøret 2025

5. Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende? Svar: Ås kommune er opptatt av at det fortsatt legges opp til årlige sentrale tillegg for de store gruppene, og jevnlige lokale forhandlinger. Det må fortsatt være mulighet for lokale lønnstillegg i tråd med lokal lønnspolitikk og arbeidsgivers behov for å beholde og rekruttere ansatte. Alle yrkesgrupper er viktige for å dekke alle kommunens områder. Sentralt tillegg må derfor ivareta alle grupper i kap. 4. Strategisk utvikling av avtaleverket

6. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres? Svar: Det er viktig at garantilønnssystemet i tariffavtalen sikrer krav til likebehandling av lønn på tvers av stillingsgrupper, utdanningsnivå og tjenesteområder. Det er derfor viktig at dette videreføres.

Samtidig ser kommunen at vi spesielt innenfor helse og omsorgstjenester vil få utfordringer med bemanning og kompetanse. Kommunen ber KS vurdere om det kan være andre løsninger for særlig sykepleiere/spesialsykepleiere, helsesykepleiere og vernepleiere/spesialvernepleiere, begrunnet i saklige rekrutteringshensyn. Vi har også utfordringer med rekruttering til erfarne saksbehandlere i forvaltningen som vurderer og fatter vedtak om helsetjenester. Et godt avtalefestet minstelønnsnivå vil kunne motivere flere studenter til disse utdanningene, og sikre at vi beholder disse i kommunen. Mange kommuner konkurrerer nå med statlige og private helsetilbud, og det er viktig at vi et lønnsnivå som er konkurransedyktig. Vi gjør samtidig oppmerksom på at mange kommuner har lokal lønnspolitikk som gir høyere lønn for helsepersonell, enn hva som følger av garantilønnen. En endring av minstelønnstabellen for helsepersonell, kan få betydning for lokale løsninger. Ås kommune krever i dag 4 års utdanning for flere stillinger som miljøterapeut i boligene og i samtaletjenesten (3-årig u/h-utdanning pluss 1 års videreutdanning i rus og psykisk helsearbeid). For ansatte som ikke har grunnutdanning som sykepleier eller vernepleier, er det ingen stillingskode i stillingsgruppe «stillinger med krav om 4-års utdanning» med særaldersgrense, som disse kan innplasseres i. Vi ber om at det blir innført en stillingskode som miljøterapeut med spesialutdanning (dvs. med krav om 4 års utdanning) med særaldersgrense. Ås kommune vil også i år komme med innspill om å utvide ansiennitetsstigen med minst ett trinn til, for eksempel 20 år, men gjerne et trinn mellom 10 og 16 år også.

7. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende. Svar: Ås kommune mener at avtaleverket bedre må støtte opp under lokale avtaler om helårsturnus/årsturnus/kalenderplan. I dag er det flere elementer ved overgang til årsturnus, som må drøftes lokalt, for eksempel fastsetting av timer til fratrekk ved F3/F5 og feriefastsetting. Vi opplevde at veilederen ikke var klar på hvordan utregningen, fratrekk av timer og plassering av disse dagene/timene skulle gjøres, og at kommuner etter drøfting gjør dette ulikt. Ved overgang til årsturnus har ikke ansatte krav på erstatningsdager for arbeid på bevegelige helligdager. Likevel blir dette drøftet som en løsning i mange kommuner for å få til årsturnus. Dette gir økte kostnader og bemanningsutfordringer. Avtaleverket bør gi økte fordeler for ansatte som er villig til å gå langvakter. Langvakter gir mange fordeler for arbeidsgiver, og det viktig at også ansatte opplever fordeler ved dette slik at det blir interessant for flere. Ledere i kommunen bruker mye tid på arbeidstidsplanlegging, og forespør verktøy som kan effektivisere turnusarbeidet, for eksempel ved bruk av KI i kalenderplanarbeidet. Selv om bemanningsnormer kan være et viktig verktøy for å sikre tjenestekvaliteten, oppleves det som utfordrende at Stortinget vedtar slike normer i enkelttjenester uten å se en helhet og uten forutgående dialog med kommunene. Det fører til press på rekruttering og legger begrensninger i disponeringen av ansatte og kommunens økonomi.

I barnevernet er kravet til master som nå er innført en utfordring. Utfordringen er både at det er vanskelig å sikre at alle ansatte har får et lovbestemt utdanningsnivå, og at det er lønnsdrivende og kostnadsdrivende for kommunen. Kommunen mener KS bør se på lærernes arbeidstidsavtale. Det er viktig at det i avtaleverket ligger til rette for tid og muligheter for tverrfaglig samarbeid og samarbeid i profesjonsfellesskapet. Kommunen mener års rammen for arbeidstid kan beholdes, men lærere har 10 timer arbeidstid hver uke som ikke arbeidsgiver kan styre. Det hadde vært en styrke å se på om dette kan justeres i henhold til krav i ny opplæringslov med forskrifter, hvor samhandling på tvers og samarbeid i profesjonsfellesskapet ligger som forutsetninger. Kommunen opplever utfordringer med å rekruttere og beholde skoleledere, og spesielt rektorer. Dette handler i stor grad om store komplekse ansvarsområder, i tillegg til lønn. Vi ber KS se om det er noe i avtaleverket som kan bidra til økt rekruttering av skoleledere. Et viktig ledd i et bærekraftig arbeidsliv, er å få kommunene til å benytte handlingsrommet som unntaket fra kvalifikasjonskravet gir, slik at vi kan mobilisere mest mulig arbeidskraft ut i befolkningen. Vi mener dette handlingsrommet bør synliggjøres i avtaleverket. Det er også nødvendig med et godt samarbeid med flere aktører for å fremme inkludering og minske utenforskapet.

Morten Anker (R) fremmet følgende tilleggsforslag: Tillegg til avsnittet om skoleledere: «Økt finansiering av grunnskolene bør være et fokusområde for KS. KS bør også jobbe for at arbeidsoppgavene til skoleledere i større grad må handle om den pedagogiske kjernevirksomheten og i mindre grad handle om byråkratiske dokumentasjonskrav.»

Kjersti Bakkebø Fjellstad (SV) fremmet følgende forslag: Slette følgende setning i forslaget til svar på spørsmål 7 i debattheftet: “I barnevernet er kravet til master som nå er innført en utfordring. Utfordringen er både at det er vanskelig å sikre at alle ansatte har får et lovbestemt utdanningsnivå, og at det er lønnsdrivende og kostnadsdrivende for kommunen.”

Edvin Søvik (Ap) fremmet følgende fellesforslag fra Ap, R, SV og MDG: Forslag 1) Tillegg punkt to, starte avsnitt 2: Det er også et behov for å rekruttere ansatte til barnehage og skole.

Forslag 2): Stryke setningen: Kommunen opplever krav til bemanningsnorm i barnehagene og pedagognormen som utfordrende, og som legger begrensninger i disponeringen av ansatte og kommunens økonomi.

Forslag 3:) Stryke avsnittet. Kommunen mener KS bør se på lærernes arbeidstidsavtale. Det er viktig at det i avtaleverket ligger til rette for tid og muligheter for tverrfaglig samarbeid og Ås kommune samarbeid i profesjonsfellesskapet. Kommunen mener års rammen for arbeidstid kan beholdes, men lærere har 10 timer arbeidstid hver uke som ikke arbeidsgiver kan styre. Det hadde vært en styrke å se på om dette kan justeres i henhold til krav i ny opplæringslov med forskrifter, hvor samhandling på tvers og samarbeid i profesjonsfellesskapet ligger som forutsetninger.

Votering

Forslag fra R ble nedstemt 17 mot 16 (6 Ap, 3 SV, 3 MDG, 2 V, 1 PS ,1 R)

Forslag fra Ap, R, SV og MDG ble nedstemt 17 mot 16 (6 Ap, 3 SV, 3 MDG, 2 V, 1 PS ,1 R)

Forslag fra MDG, Ap og SV ble nedstemt 17 mot 16 (6 Ap, 3 SV, 3 MDG, 2 V, 1 PS ,1 R)

Forslag fra SV ble nedstemt 17 mot 16 (6 Ap, 3 SV, 3 MDG, 2 V, 1 PS ,1 R)

Fellesforslag fra H, FrP, Sp og INP ble vedtatt 17 mot 16 (6 Ap, 3 SV, 3 MDG, 2 V, 1 PS ,1 R)

Avskrift fra protokollen hos kommunen (maskinutlest PDF, mellomrom kan stå feil). Protokollen gjelder.