Regional plan for areal og mobilitet i Oslo og Akershus (RAMP) - høringsinnspill til planforslaget

1. Ås kommune støtter at regional plan for areal og mobilitet (RAMP) tar utgangspunkt i gjeldende areal- og transportstruktur og gjeldende strategier og retningslinjer for arealbruk og transport. Det er positivt at det har blitt lyttet i medvirkningsprosessene, og at viktige innspill har blitt innarbeidet. Planforslaget er et godt grunnlag for videre arbeid. Det forutsettes imidlertid at følgende tas inn i planen:

a. Det er positivt at Vinterbro nå inngår som prioritert tettsted for vekst i den regionale areal- og mobilitetsstrukturen. I det strategiske kartet for den regionale areal- og mobilitetsstrukturen må imidlertid bussforbindelsen til Oslo fra Vinterbro tas inn som en viktig kollektivakse.

b. Bybåndet Ås-Ski må utvides slik at både Ås sentralområde og Solberg inngår i bybåndet og blir tydelig definert som prioriterte vekstområder.

c. RAMP må sees i sammenheng med regional plan for konkurransekraft og verdiskaping. Det forutsettes at innovasjonsdistriktene Ås/Campus Ås, Lillestrøm/Kjeller og Bærum/Fornebu er en del av areal- og transportstrukturen og at de derfor markeres på det strategiske kartet for den regionale areal- og mobilitetsstrukturen og omtales spesifikt i målkapitlet.

d. Det legges til grunn at Ås er et regionalt kollektivknutepunkt og derfor omtales som dette i planen og markeres som regionalt kollektivknutepunkt på det strategiske kartet for den regionale areal- og mobilitetsstrukturen.

2. Veksten i prioriterte områder må møtes med kapasitetssterk kollektivtransport. Når det gjelder utvikling av et kapasitetssterkt kollektivtilbud i Ås kommune prioriteres;

a. å forbedre regulariteten og antall avganger med tog på Ås stasjon, b. å bedre tilbudet fra Vinterbro-området mot både Oslo og mellom Vinterbro-området og Ås sentrum, c. å vurdere ringrutetilbud i Ås sentrum og d. å bedre tilbudet mot Kroer.

3. Ås kommune har en betydelig befolkningsvekst som kan utfordre nullvekstmålet. Målet må være å utvikle et effektivt, tilgjengelig og miljøvennlig transportsystem. Det skal tilrettelegges for kollektivtransport, sykkel og gange, slik at dette om mulig blir et naturlig førstevalg for alle reisende.

4. Ås kommune støtter at innfartsparkering vurderes i et regionalt perspektiv. Videre utvikling av innfartsparkering må bidra til økt bruk av kollektivtransport, samtidig som lokale behov og områder med begrenset kollektivdekning ivaretas.

5. Gods-, logistikk- og bylogistikkløsninger må utvikles gjennom helhetlige regionale vurderinger. Det må legges til rette for effektive løsninger både for næringsliv, handel og innbyggere, samtidig som lokale konsekvenser for trafikk, trafikksikkerhet, miljø og arealbruk ivaretas.

6. Regionale næringsområder for gods, logistikk, lager og industri bør synliggjøres i det strategiske kartet for den regionale areal- og mobilitetsstrukturen og føringer for plasskrevende handel må klargjøres.

7. Ås er en regional by og et regionalt kollektivknutepunkt som har en viktig rolle i mobilitetsstrukturen og egner seg godt til arbeidsplasskonsentrasjoner. Ås må derfor bli prioritert på linje med andre regionale byer og regionale kollektivknutepunkt, når samferdselsmidler og midler til utvikling av knutepunktene skal fordeles.

8. I oppfølgingen må det etableres en styringsstruktur med en tydeligere sammenheng mellom NTP, byvekstavtalen, Oslopakke 3, fylkeskommunens samferdselsplan og regional plan. Ås kommune må tas inn i bybåndssamarbeidet og i forhandlingene om bruk av midler i byvekstavtalen.

9. Forøvrig vises det til Kommunedirektørens oppsummering av innspill om endringer i saksutredningen: Oppsummering av kommunedirektørens innspill om endringer (fra saksutredningen): I forslag til innstilling er hovedpunkter fra kommunedirektørens vurderinger lagt inn. Øvrige innspill om endringer er oppsummert under og kan legges inn i innstillingen/forslag til vedtak:

Innovasjonsdistrikt: Universitet på Ås har landets sterkeste forskningsmiljø på mat og miljø, noe som bør tas inn i avsnittet på s. 10 i planen, slik også det sterke forsknings- og teknologimiljøet på Kjeller omtales. Likeledes bør innovasjonsdistriktene spesifiseres i omtalen på s. 12, som Ås/Campus Ås, Lillestrøm/Kjeller og Bærum/Fornebu.

Langsiktig byggegrense: Det må gis lokalt handlingsrom i oppfølgingen av prinsippene for fortetting i prioriterte byer og tettsteder innenfor en sirkel med en gitt avstand til kollektivknutepunktet. Det må kunne skje utvikling i forlengelsen av eksisterende tettsteder, der dette gir bedre arealbruk og mindre konflikt med naturmangfold og jordvern.

Planvask: Retningslinje R2 endres til (endring i kursiv): «Områder som er avsatt til utbyggingsformål, men der fremdriften i planleggingen ikke tyder på snarlig igangsetting, vurderes tatt ut ved revisjon av kommuneplanens arealdel om de ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen. En eventuell videreføring av slike arealer til utbyggingsformål i ny kommune plan skal begrunnes.»

Direktebusser til Oslo: Direktebusser må gis prioritet og ha direkte fremføring til sentrale punkter i Oslo for å opprettholde et attraktivt kollektivtilbud.

Mobilitetsanalyse: Mobilitetsanalysene bør først og fremst ligge på kommune- eller områdeplannivå. Det må klargjøres hva som er forventingen til innhold og omfang av slike mobilitetsanalyser.

Parkering: Regionale føringer for parkering må tilpasses den differensierte areal- og mobilitetsstrukturen i planen. Behov og virkemidler vil kunne variere mellom regionale byer, prioriterte tettsteder og områder med begrenset kollektivdekning.

Avgrensning av prioriterte vekstområder: Retningslinje R14 endres til (endring i kursiv): «Kommuneplanens arealdel avgrenser de prioriterte vekstområdene inntil 2 km fra det sentrale kollektivknutepunktet i regionale byer og inntil 1 km fra sentrumskjernen i prioriterte tettsteder og bybåndet. I tettsteder der det er naturlig kan det defineres en sentrumsakse bestående av noen få høyt frekventerte bussholdeplasser som alternativ til sentrumskjerne. Avgrensning skal vise ønsket utviklingsretning for stedet, og tilpasses lokale forhold. Potensialet for fortetting og transformasjon skal utnyttes før det åpnes for nye arealinngrep som berører natur og jordbruksarealer.»

Kulturminner og kulturmiljø Føringer knyttet til kulturminner og kulturminnevern bør i større grad vurderes kvalitativt, slik at det ikke blir for strenge føringer som hemmer utviklingen i kommunen.

Krav om aktive gater og byrom Kommunene er selv best egnet til å vurdere hvordan mål om kvalitet i utviklingen av byer og steder kan oppnås. Retningslinje R20 er forhold som ivaretas gjennom kommuneplaner og der regionale myndigheter ikke behøver å involvere seg.

Rett virksomhet på rett sted og plasskrevende varer For de utpekte regionale næringsområdene som også har god kollektivdekning og ligger ved hovedveinettet bør det vurderes å åpne noe for plasskrevende handel for eksempel knyttet til byggevarer og storhusholdning. Siden RAMP skal erstatte den regionale planen for handel, service og senterstruktur er det dessuten behov for en klargjøring angående definisjon og lokalisering av plasskrevende varer.

Masseforvaltning RAMP bør ha tydeligere tiltak knyttet til masseforvaltning. Dette er det i dag stadig mer krevende å løse for den enkelte kommune og bør sees på i et regionalt perspektiv.

Oslofjorden Retningslinje R26 endres til (endring i kursiv): Eksisterende bebyggelse i uregulert område i 100-metersbeltet langs sjø skal ikke utvides og nye tiltak skal unngås. Nødvendig reparasjon og vedlikehold av eksisterende bebyggelse kan gjennomføres i samsvar med plan- og bygningsloven. Det skal legges vekt på bevaring av kulturmiljø og allmennhetens tilgang til strandsonen. Tiltak som bedrer avløpssituasjonen, reduserer avrenning av masser til fjorden, eller reelt bedrer allmennhetens tilgang til fjorden kan tillates så lenge de miljømesside følger av tiltaket ikke er negative.» Byggegrense langs sjø bør fastsettes helhetlig i kommuneplanen. Inngrep, enkelttiltak og utfylling i sjø unngås. Ved nødvendige infrastrukturtiltak av høy samfunns nytte kan unntak/tiltak vurderes. Utvidelser og / eller etablering av nye småbåt havner skal avklares i kommuneplanens arealdel, og bør skje i større fellesanlegg, med septikmottak og avfallshåndtering. Allment tilgjengelige utsettingsramper tilstrebes.»

Oppfølging av planen I oppfølgingen av planen må styringsstrukturen etableres slik at ikke noen aktører, spesielt innen byvekstavtalen, i praksis legge føringer på kommuner som ikke er med i det respektive samarbeid. Det må være et overordnet prinsipp at alle som berøres av et vedtak må være aktivt med i prosessen i forkant av beslutningen.

Handlingsprogram 2027-2030 H3 Revisjon av kommuneplanens arealdel: Ås kommune ser ikke behovet for et slikt handlingspunkt. Plan- og bygningslovens bestemmelser på dette området er dekkende.

1. Ås kommune støtter at regional plan for areal og mobilitet tar utgangspunkt i gjeldende areal- og transportstruktur og gjeldende strategier og retningslinjer for arealbruk og transport. Det forutsettes imidlertid at følgende tas inn i areal- og transportstrukturen:

a. Ås kommune understreker viktigheten av at plangrunnlaget i tilstrekkelig grad må sikre en nødvendig differensiering i vurdering av hvilke føringer planen skal gi til kommuner i og utenfor bybåndet.

b. Evaluering av gjeldende plan (RP-AT) viser at planen fra et regionalt perspektiv har fungert etter hensikten. RP-AT har hatt stor betydning for revisjon av arealdelene i de enkelte kommuneplanene. Samtidig viser evalueringen at flere kommuner utenfor bybåndet er mindre positive til planen og ønsker seg større handlingsrom for utvikling av tettsteder i egen kommune. Spesielt er det misnøye med utvalget av prioriterte vekstområder og til vekstfordelingen 80/20 som RP-AT forutsetter. Ås kommune er en av disse kommunene og ønsker større innflytelse over egen utvikling, og mindre strenge føringer fra overordnet plan. Mangfoldet i Akershus-kommunene sine utfordringer, og behovet for at planen hensyntar ulike behov må komme tydeligere frem i dokumentet.

c. Ås har tre prioriterte vekstområder. Det er Ås kommunesenter, Solberg og Vinterbro med Sjøskogen og Togrenda. De har kort avstand til kollektivknutepunktene Ås stasjon, Ski stasjon og ved Vinterbrosenteret.

d. Bybåndet Ås-Ski utvides slik at Solberg inngår i bybåndet.

e. Arbeidet med regional plan for areal og mobilitet og regional plan for kompetanse, omstilling og verdiskaping må sees i sammenheng. Innovasjonsdistriktene/vekstnavene Ås, Lillestrøm og Bærum må være en del av areal- og transportstrukturen. Det bør også utarbeides egne strategier og retningslinjer for utviklingen av de tre innovasjonsdistriktene/vekstnavene.

f. Vinterbro videreføres som regionalt næringsområde.

2. Veksten i prioriterte områder må møtes med kapasitetssterk kollektivtransport. Kollektivknutepunkt for buss og busslinjer med høy kapasitet må inngå i transportstrukturen i tillegg til jernbanen. Når det gjelder utvikling av et kapasitetssterkt kollektivtilbud i Ås kommune prioriteres;

a. å forbedre regulariteten og antall avganger med tog på Ås stasjon, b. å bedre tilbudet fra Vinterbro-området mot både Oslo og mellom Vinterbro-området og Ås sentrum, c. å vurdere ringrutetilbud i Ås sentrum og d. å bedre tilbudet mot Kroer.

e. Ås kommune mener behov for økt satsing på innfartsparkeringer og andre former for tilbringerordninger til jernbane og stamrutebusser må få mer forpliktende formuleringer enn de som står i planprogrammet. F. eks at «behov for oppdatering av strategien for innfartsparkering skal vurderes» erstattes av «Strategien for innfartsparkering må oppdateres og suppleres med tydeligere krav til implementering».

f. Ny plan må hensynta at innbyggerne har forskjellige behov når det kommer til mobilitet. Ny plan bør ta innover seg at mange har behov for å bruke bil og av ulike grunner ikke kan reise kollektivt, sykle eller gå.

g. Ås kommune er kritisk til at det foreslås tydeligere regionale føringer for parkeringspolitikk for hele fylket. Vi har forståelse for dette behovet innen bybåndet, men mener kommuner utenfor bybåndet her må stå fritt ut fra lokale behov. Dette bør inn som en tydelig avgrensning i planen.

h. Bestemmelser knyttet til kulturminner og kulturminnevern bør i større grad vurderes kvalitativt, slik at det ikke blir for strenge føringer som hemmer utviklingen i kommunen.

i. Når det gjelder nye temaer, er det viktig at håndtering av masseforvaltning ikke blir så rigid at bestemmelsene i praksis vil stoppe alle store utbyggingsprosjekter, videre at det ikke legges inn bestemmelser som båndlegger all fritidsbebyggelse. Det er også viktig at planen ivaretar fremtidens energibehov og legger til rette for økt energiproduksjon i vår region j. I planen blir tog vektlagt som det viktigste transportmiddelet, og nærhet til togstasjon fremstår som styrende for utviklingen i Akershus.Ås vil vektlegge at buss også er et tilfredsstillende fremkomstmiddel for kommunene som ikke har nærhet i togstasjon, og vil at bussrutene til Oslo opprettholdes som det klare alternativet for pendlere.

3. Ås kommune har en betydelig befolkningsvekst som kan utfordre nullvekstmålet. Målet må være å utvikle et effektivt, tilgjengelig og miljøvennlig transportsystem. Det skal tilrettelegges for kollektivtransport, sykkel og gange, slik at dette om mulig blir et naturlig førstevalg for alle reisende.

4. Regionale næringsområder for gods, logistikk, lager og industri bør konkretiseres og synliggjøres i areal- og transportstrukturkartet.

5. Evalueringen av regional plan for areal og transport viser at samferdselsmyndighetene har fulgt opp planen i mindre grad enn kommunene som planmyndighet. Det er derfor behov for å skjerpe strategiene og retningslinjene for transport og mobilitet slik at de regionale byene og arbeidsplasskonsentrasjoner i større grad blir prioritert når samferdselsmidlene skal fordeles. Det bør også være en tydeligere sammenheng mellom byvekstavtalen, Oslopakke 3, fylkeskommunens samferdselsplan og regional plan.

6. Fylkeskommunen må sikre politisk forankring ved å legge til rette for dialog med alle kommunestyrene minst en gang i løpet av planprosessen.